oslo-k

Markant kontorbygg for samarbeid og fellesskap i Kværnerbyen

OBOS ga arkitektkontoret ARCASA oppdraget med å tegne et av Oslos største forretningsbygg, Oslo K. De vant konkurransen med et 30 000 kvadratmeter stort bygg som ser ut som steiner i fjellsiden.

Arkitekturen skaper store flater og tar vare på lyset. Fellesskap og samarbeid er i fokus i dette markante næringsbygget i Kværnerbyen.

ARCASA tegnet et bygg som ser ut som tre bygninger. I virkeligheten er de bygd sammen til store, sammenhengende flater. Leietakere i Oslo K får tilpasningsdyktige og lyse kontorer, en førsteetasje skapt for gode møter og samarbeid, og toppetasjer med et unikt uttrykk og utsikt over hele byen. 

– Vi ønsket å skape noe funksjonelt, men moderne og futuristisk, som en kontrast til den gamle industrihistorien i området og teglsteinsbyggene som finnes i Kværnerbyen, forklarer arkitekt Hein Wodstrup i ARCASA. 

Slik skapte arkitektene lys i bergveggen

Hein Wodstrup har jobbet i mange år med bygget som nå har reist seg langs bergveggen i Kværnerbyen. 

– Vi måtte løse flere utfordringer da vi skulle tegne Oslo K. Mye av bygget ligger nærmest inni bakken i bratt terreng, og det er en ganske massiv tomt som krevde en nennsom hånd for å få inn dagslys. Derfor valgte vi tre langstrakte bygg som henger sammen, hvor vi slipper inn dagslyset via to lysgårder mellom bygningkroppene, forklarer Wodstrup.

Lysgårdene lager en spennende opplevelse når man går mellom byggene, ved at man blant annet kan kikke over på de som sitter på motsatt side. Byggene henger sammen, noe som skaper store flater. 

– Kontorleietakere i dag ønsker gjerne sammenhengende flater, i stedet for å spre seg over flere etasjer. Samtidig gir bygget en enorm fleksibilitet, ved at man kan leie i høyden og bredden. Nye leietakere kan finne løsninger som passer sine behov. I tillegg er bygget spennende og variert å være i, og det skal være et sted man ser frem til å oppholde seg. Vi er mye på jobben, så det er viktig, mener Wodstrup. 

Lysgårder slipper inn lys og skaper mye luft i lokalene i Oslo KLysgårder slipper inn lys og skaper mye luft i lokalene i Oslo K

Oslo K er synlig mot 65 000 biler hver dag

Tanken er at de tre bygningskroppene skal fremstå som steiner som ligger kastet inn i skråningen. De nederste etasjene er inntrukket, mens bygningskroppene henger litt utover. Mellombyggene er løftet så høyt som mulig for å skape flest mulig horisontale flater. 

– Vi har vært tro mot klare, rette og enkle former i dette bygget. De tre store bygningsvolumene skaper uttrykket. Bygget åpner seg ut mot Kværnerbyens torg, Smeltedigelen, og skal være en del av bybildet, samtidig som byggene ikke ruver bakover mot Konowsgate, sier Hein Wodstrup.  

Oslo K blir et bygg som er godt synlig mot jernbanen og E6, hvor det normalt passerer 65 000 biler hver dag. 

– Oslo K er ikke et anonymt bygg. Det ligger tilbaketrukket fra Oslo sentrum, men er godt synlig i nærområdet og roper «her er jeg!». Leietakerne får mulighet til å profilere sine logoer på bygget både mot vei og jernbane på fremsiden, og mot Ekebergskrenten i bakkant. Men som arkitekter mener jo vi at lokaler i Oslo K er som et skilt i seg selv. Det å ha kontorer i bygget gir en egen markedsføringsverdi for selskapet, sier Wodstrup. 


Store fellesarealer for hygge og samarbeid

Du kommer inn i Oslo K via to høyreiste inngangspartier som vender mot torget. I første etasje finner man resepsjon, kafé og bedriftsrestaurant, og i andre og tredje etasje er det et møteromssenter, auditorium og garderober. 

– Inne er uttrykket litt røffere, med åpne betongsøyler og referanser til områdets industrihistorie, forteller Wodstrup.

Det tre nederste etasjene er i hovedsak fellesarealer som har utsyn forover. Bedriftsrestauranten og kafeen ligger i første etasje for å skape åpenhet og samspill.

 – De store fellesarealene legger opp til samarbeid, også mellom bedrifter. I store bygg er det en fordel at man kan dele på godene, og vi anbefaler at man ikke isolerer bedriften, men orienterer seg ut mot de andre som holder til i bygget. Vi ønsker at kafé, bedriftsrestaurant og samarbeidssonene i fellesarealene skal ha en sosial effekt, et sted hvor man treffer andre, beskriver Wodstrup. 

Kontorbygg med egen vinterhage

For å skape et ekstra rom har de også valgt å lukke en av lysgårdene med glasstak, slik at det blir en vinterhage. 

– Dette er et av elementene som har blitt litt til underveis. Dette blir et flott og lyst rom hvor man kan ha ulike typer arrangementer, utstillinger eller forestillinger. Det gir en følelse av å være ute når man er inne – ganske unikt når man i bakkant finner betong mot en fjellvegg, forteller Wodstrup engasjert.  

Han beskriver også garderobene som unike. 

– Garderobene har vi lagt til andre etasje, inn mot skråningen, siden de ikke behøver lys. Her blir det ikke fellesdusj, men lukkede og litt mer luksuriøse dusjrom med privatliv. Det gjør det kanskje enklere å velge sykkelen til jobb? Det er eget sykkelvask og verksted ved garasjenedkjøring før man ruller sykkel inn i parkeringsanlegget.  

Det siste elementet han trekker frem, er de skrå profilene på toppen av bygget, hvor det er åpnet mellom etasjene. 

– Dette er et grep skaper morsomme rom hvor man kan kommunisere på tvers av etasjer, samtidig som vi fikk sluppet inn enda mer lys, forklarer arkitekten. 

Skjermer mot veien og fullfører Kværnerbyen

Oslo K kompletterer OBOS sin byutvikling i Kværnerbyen, og skaper en skjerming mot E6 og jernbanen som går forbi bydelen. 

– Byggene er en lydskjerm mot boligfeltene bak og borettslagene i selve Kværnerbyen. Dette har vært et mål for OBOS og en forutsetning i reguleringsplanene som er godkjent av kommunen, sier Wodstrup. 

Støy fra E6 eller jernbane er imidlertid ikke en utfordring for de som skal holde til i Oslo K. 

– Bygget er konstruert slik at dette overhodet ikke er et problem. Du hører jo ikke flyene når du er inne i terminalen på Gardermoen heller. Det er et vanlig byplangrep å legge næringsbygg tettere mot infrastrukturen, mens boliger er trukket bak. Det fungerer svært godt både for byggets brukere og lokalbefolkningen, avslutter Wodstrup.

Flere nyheter